– Vi venter høyere temperaturer og mer nedbør, men vi ser også en tendens til at værtypene varer lenger på et sted. For eksempel vil et høytrykk, med varmt og fint ferievær, bli liggende lenger, og dermed gi varme og tørke, sier Mamen.
Jostein Mamen er klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
– Sør- og Østlandet vil være unntaket fra trenden med økt nedbør, og disse delene av landet vil være mer utsatt for tørkeepisoder, sier Tunheim.
Ketil Tunheim er også klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Omtrentlighetens tidsalder
Jeg har gjennom 40 år bedrevet legmannsstudier innen vær og klima. Særinteressen er observasjon, analyse og statistikk. Det er faktabasert, men oppdaget til min fortvilelse etterhvert at fakta kan brukes på flere måter. I klimavitenskapens indre og ytre gemakker finnes nok av omtrentlighet, noe mediene er med å forsterke. For menigmann er forvirringen over hva som egentlig er korrekt - stor. "Fake news" har dukket opp som begrep og kan brukes fritt av dem som er uenig i innholdet i nyheter og attpåtil fakta. Komfortabelt.
Klimaendring et faktum
Nå bedriver ikke Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt den slags. Likevel stusser jeg over forskernes dristige utsagn. I deres egne data finner jeg ikke noen trend. Dog finnes det en tydelig oppvarming av norske fjell og daler fra sent åttitall, med like tydelig utflating i årene etter. Det har vært økende innslag av styrtregn med ujevne mellomrom. Milde vintre er hyppigere enn kalde. De lange, dype kuldeperiodene er sjeldne. Skiføret holder ikke så lenge. Sommerhalvåret er blitt noe varmere. Det har avgjort inntruffet en klimaendring! Det er krise med stor K for bøndene. De produserer mat, så det minste man kan gi dem er forståelse og ikke framsnakke egen soling.
Påstand om langvarig høyere temperaturer
Det påstås nå fra flere forskere at vi vil oppleve flere episoder eller somre med tilsvarende hetebølger og tørke vi opplever nå. Men tørke? Det har ikke vært en av klimaforskernes kjepphester her på berget. Før nå. Det er på generell basis relativt friskt å påstå noe om fremtiden. Klimamodeller er avhengig av historiske klimadata (statistiske data) for å lage gode klimamodeller. - Et fellestrekk for de fleste klimamodellene er at de baserer seg på matematiske ligninger som beskriver fysiske og kjemiske lover, forteller Store norske leksikon. Så det forsker Mamen og kollegene gjør er å bruke klimamodeller til å fremskrive klimaet basert på premisser modellene gis i utgangspunktet. Så langt finnes det ingen signifikant trend for høye temperaturer over lang tid eller tørke i Norge. Dermed er påstanden "bare" støttet av modeller.
Fakta - offisielle tall viser ingen trend
De fleste klimadata er til å stole på. Det er visse forhold som kan redusere påliteligheten til målinger gjort med primitive instrumenter, dårlige målemetoder og uegnede målesteder, samt urban påvirkning. Men lar vi det ligge, er målingene det beste vi har. Og dataene samlet over et par hundre år er i det minste viktige i et kort klimahistorisk perspektiv.
Dataene forteller om økt nedbør i sommerhalvåret mai til september. Det er heller ingen trend for juni, juli eller august som understøtter fremtidig tørke i Sørøst-Norge.
Tallene som vises nedenfor er offisielle og viser at vi ikke kan hevde at noe "ekstremt" skjer.
