Knapt en skyfri dag

Tomt på strendene store deler av juni. Her mot Sjøbadet

Juni skuffet nok mange litt dersom strandvær var målet. Mye skyer og perioder med lave maksimumstemperaturer, ga liten grunn til å legge seg i sanda. Faktisk var den første uka av juni den beste i så måte, før typisk norsk sommervær slo tilbake. Det snodige er at juni ble 1,5 grader varmere enn normalen. Tørr ble den, også, men ikke kritisk. Det mest av vegetasjonen sto frodig ut måneden. Det ble stadig varslet hete dager, men de kom aldri til mossedistriktet. Det varmeste dagen snek seg så vidt over 25 grader som maksimum.

Juni ble varm og tørr i Østfold
De fleste merket det nok ikke, men juni ble ganske varm. Vi noterte oss for 18 dager med maksimumstemperaturer over tyve grader. Samtidig ble minimumstemperaturene ikke så lave at det trakk ned middeltemperaturen for juni.

En av de fineste dagene i juni innbød til tur på Alby

Juni på vei opp igjen
Juni var lenge en av de månedene som snek seg unna klimaendringene, men ser ut til å ha fått smake samme medisin som de andre sommermånedene. Juni har tidligere ikke vært spesielt innrettet som sommermåned når middeltemperaturene ligger på under 15 grader. Årets landet på i overkant av 16 grader, og glir demed inn som en mer behagelig måned. Fjoråret knuste noen rekorder, med over 18 grader i snitt!

Sikksakk, men stigende

Albystranda

Et halvår er gått
Store utslag fra år til år, med en svak oppadgående trend. Vi ser et relativt stort fall fra 2020 til i år. Dette skyldes i sin helhet vinteren i 2020 som var rekordvarm. En normal vinter i 2021 sørget for at vi er nede på et mer normalt nivå.

Juni ble for alvor varmere fra rundt 1990. De mest markante klimaendringene slo inn på sent åttitall og har senere stabilisert seg på et høyt nivå

Frukthøsten blir moderat, men ingen krise

Globalt liten endring, men…
Mediene er svært opptatt av hetebølgen i nordvestre hjørne av Nord-Amerika. Flere rekorder er slått etter at jetstrømmen har foretatt seg en stans over området. Buktningen har forårsaket en låsning som hindrer utskiftning av varmlufta. Er bakken tørr fra før, forsterkes varmen. Samtidig er det rekordkaldt i deler av Sør-Amerika og over Antarktis. I sum ender vi på lite endring i den globale middeltemperaturen. Kontrastene ser ut til å ha økt de siste årene, og det kan også virke som om hendelsene skjer på uventede steder på kloden.

En av byene i Canada sprengte sitt eget termometer…

Det kan se ut som om Nord-Amerika brenner. Det er store kontraster i verden nå!

Kloden er i sum på et moderat nivå, men med et voldsomt utslag i Canada og Sør-Amerika

Varm innlandsluft som siger utover fjorden skaper tåkeskyer. Her ved Gullholmen

Så kom regnet

I perioder vått !

Etter måneder med underskudd av nedbør og fare for tørke, svarte mai med nesten 70 prosent mer nedbør enn normalen. Vi er dermed tett opptil det normale for de første fem månedene av året. For tredje året på rad, ender vi med gjennomsnittsverdier rett under den gamle normalen (Rygge 10,4). Den nye normalen ligger på 11 grader, og årets mai vil derfor fremstå som ganske kjølig.

Frodig!
På tampen av måneden seilet det inn et høytrykk som ga sommertemperaturer. Tre døgn fikk kuldegrader, så sent som den 8. før vinteren ga seg for godt. Vegetasjonen svarte godt på temperaturstigningen, selv om de fleste vekster var to-tre uker senere enn vanlig. Spesielt syntes det på frukttrærne og syrinene. De står flotte ut i juni, noe som var mer vanlig for førti år siden.

Syrin på sitt beste

Temperaturer i Østfold
Overskudd av regn og underskudd av sol, preget Østfold denne måneden. Bare de helt siste dagene ga helt blå himmel. Fra en vinterlig start, endte vi opp med full sommer de siste dagene.

Hvitveisen har nå stått i over en måned, takket være kjølig vær. Men nå er den på vei bort

Temperaturutvikling for mai
Den klimatiske endringen som oppsto på slutten av åttitallet, vises tydelig også for mai måned. Gjennomsnittet har siden ligget på et høyt nivå, men med lite endringer i noen retning. Dette samsvarer med utviklingen resten av året. Unntaket 2018 er en spesiell hendelse som skapte overskrifter. Fallet året etter, er trolig det største temperaturfallet siden målingene startet.

Grafen er basert på tall fra Rygge.

Kilde: MET

Båtlivet tok seg opp mot slutten av mai

Regnet reddet bøndene
En svært tørr innledning på året, så skummel ut for både bønder og natur. Det støvet bra på jorder og veier, før regnet endelig kom. Og det kom betydelig mer enn normalen.

Ingen trend å se for Rygge

Kilde: MET

Heggen blomstret og ga fra seg utsøkte dufter. Noe senere enn vi er vant med. Her fra Mossesundet

På kloden
Temperaturen på jorda har sunket en del siste årene, etter toppåret 2016. Atmosfæren viser tegn på en viss nedkjøling, men grafen viser hvor at det går veldig opp og ned. Her vises satellittmålinger fra to ulike leverandører.

Et øyeblikksbilde viser at Nordisk råd har trådt sammen og blitt enige om noen varme dager for frosne nordboere!

Nå er det bartrærnes tur til å slippe pollen. I år er det ekstremt, men heldigvis er disse uten allergener!

Kjøletørke

Vinteren ertet på seg våren og ble kjeppjagd etter kort tid. Her fra Mosseskogen 12. april

Selv om april 2021 ikke ble iskald på statistikken, kjentes det virkelig sånn ut! Det ble en sur måned, med mye nattefrost. Hele 17 av 30 netter endte med minusgrader. Likevel gjorde relativt høye maksimumstemperaturer sitt til at middeltemperaturen lå et stykke over den gamle normalen for april. Snøen ga oss et siste stikk før varmluft sørfra jagde den vekk.

Relativt kjølig april i Østfold

Tørt, kan man si. Varmt var det heller ikke. Ingen steder fikk oppleve tyvetallet denne gangen

Oakhill med gjemmested

April er ikke lik fra år til år

April ligger høyt på temperaturskalaen, men med store utslag

April er i ferd med å bli tørrere
Etter mange år med våtere april-måneder, er trenden nå for nedadgående igjen. Grafen viser tydelig at vi får mindre regn.

Ny trend ? Tørt var det i alle fall i år

Strømmen vi har i kraftledningene kommer i hovedsak fra oven. Norge er stort sett selvforsynt, men er sårbar for tørke.

Stabilt opp og ned med nedbør første tertial
Vi ser at nedbøren plutselig økte for 30 år siden. Da økte temperaturene og nedbøren, som reduserte stabiliteten. Men dette har også holdt seg stabilt siden. Det blir ikke varmere, villere og våtere, som noen ynder å si. Det ble varmere, våtere og villere, men det har blitt med det !

Det går opp og ned her i verden

Skogholtet nedenfor den forlengst revede mossebakken holder på hemmelighetene sine

Globalt har oppvarming tatt seg en pause siden toppen i 2015

Det er en viss nedkjøling globalt sett mot trenden. Det er store forskjeller fra region til region, men summen av alle data viser en utflating for de siste årene. 2020 var et varmt år mange steder, men 2021 tar hevn.

Stabilt globalt nå, men temperaturene siger litt i enden

Cillaen dukker opp omtrent på samme tid hvert år. Det gir litt blaffen i konjunkturer i naturen

Grafen viser CO2-konsentrasjonen i grønt og temperaturen i lavere troposfære i rødt. Den viser et relativt stort fall fra et høyt nivå.

Kilde: Privat

På vei til Molbekk og Kongeveien. Naturen avventer milde vinder fra sør før den slipper seg løs

Mars har størst oppvarming

Rester av frossen Mossefoss

Den første vårmåneden bød på alle årstider, fra stort snøfall til sommerlig avslutning. Hele 23 dager inneholdt kuldegrader, men til gjengjeld enda flere varmegrader enn normalen. Mars ble mild og tørr, og føyer seg inn i rekken av milde vårmåneder de siste 15 årene. Det er riktignok store årvisse avvik, men mars er den måneden som fortsatt har tydeligst stigende trend av alle årets måneder siden 2004. Årets månedsmiddel endte godt over både gammel og ny normalverdi.

Snøfall til besvær
Når barmark er vanen, skaper plutselige snøfall ubehag både for folk og fe. Trafikken fikk sitt, med dusinvis av biler av veien og innhogg i brøytebudsjett. Vakkert ble det en stakket stund, med snø på trærne og fonner i gatene. Det varte i 4 dager før alt var borte igjen. For mars ble mild resten av måneden, og snøen har siden holdt seg unna.

Snøfonner ga et øyeblikk vinterfølelse før alt forsvant i regnvær og vind

Varm og tørr mars i hele Østfold
Det ble vårlig i hele det gamle fylket, men vi så aldri tyvetallet slik man opplevde på Sørlandet. Rykter om markblomster økte i omfang utover i måneden, sammen med snufsete neser som fikk merke or og hassel i full blomstring.

Krokusen dukket plutselig opp en vakker dag

Østfold fikk en tørr mars

Molbekk ligger alene igjen etter at skøyteløperne har trukket på land. Våren tar for seg av isen

Trenden har vært stigende siden 50-tallet, men faktisk flat dersom vi ser på hele oppvarmingsperioden fra 1988 og framover

Moss sett fra Røysåsen

Tall fra privat stasjon i Moss viser sterk temperatur-stigning siden 2004

Ødemørk i grensetraktene mellom Moss og Vestby

Kloden kjøles litt ned
Globalt faller nå temperaturene i atmosfæren noe. De siste månedene har vi hatt La Nina, som påvirker den globale temperaturen.

La Niña er en tilstand med uvanlig lav overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator. La Niña er motstykket til El Niño. Vekslingen mellom El Niño og La Niña påvirker været på en stor del av Jorden, og gir utslag på den globale middeltemperaturen, forteller Store norske leksikon oss.

Kontrastenes måned

Barfrost, snøvær og tøvær. Disse oppsummerer den siste vintermåneden i 2021. Selv om kulda kjentes streng, er den som en mild sommerdag når vi sammenligner med årene midt på åttitallet. For ikke å si midt på sekstitallet! Problemet med kulda i år var at den kom på tilnærmet barmark her i Østfold. Det tok livet av dårlige vannrør. Vi kan håpe den frøs ut brunsneglene i samme slengen!

Moss sett fra Røysåsen en kald vinterkveld

Ny klimanormal gjør vinteren kaldere
Siden vi endrer klimanormal fra 1961-1990 til 1991-2020, får vi ikke samme effekten av å “se” klimaendringene. Perioden 1991-2020 var nemlig veldig varm i forhold til forrige klimanormal. Dermed ser årest vinter ganske kald ut. Det er den ikke om vi ser for eksempel på de siste hundre års vintre. Det er derfor viktig å ha det i mente når tabellen under leses. Tabellen under viser kun februar.
Nå altså med ny normal.

En uheldig huseier på Mosseskogen måtte få hjelp

Lukene var helt åpne lenge tross sterk kulde. Det skapte vakre skulpturer og andre vakre formasjoner i Mossefossen, som vi ser her

Enorm forskjell mellom 2020 og 2021
Fjorårets vinter ble tidenes varmeste. Årets lå nær det normale for en norsk vinter vi kjenner fra “gamle dager”. Går vi ned i detaljene, er det stor intern kontrast også i årets vinter. Fra en svært mild desember til ukevis med kulde, og tilbake til uvanlig mildt værlag. Gjennomsnitt sier derfor lite om variasjonen, men sånn er altså regnemåten. Likevel: Årets vinter ble 4.5 grader kaldere enn fjorårets. Det er svært mye, og vil sørge for at årsmiddel vil ligge betydelig under 2020. Vinterens temperaturer “bestemmer” mye av årsmiddel-temperaturene, og gjorde sitt til at 2020 ble tidenes varmeste år.

Årets vinter ble snøfattig, med knappe 20 cm på det meste en stakket stund. Februar ble grønn igjen før måneden tok slutt.

Kraftig forskjell, kan man si !

Kilde: MET

Skøyteløp på Molbekk. Skøyter fikk sin renessanse under årets snøfattige, men kalde vinter

Litt våtere de siste tretti årene
Når temperaturene stiger, spesielt globalt, øker fordampningen over havene. Vi får mer nedbør, men ikke nødvendigvis over alt. Siden vi ligger i lavtrykksrenna i vestavindsbeltet, er vi utsatt. Det har blitt en god del flere episoder med såkalt atmosfæriske elver inn mot det vestlige Norge. I klartekst betyr det langvarig høy nedbørsintensitet. Her i distriktet er det nok de kortvarige episodene vi har merket mest, hvor nedbøren nå oftere kommer på kortere tid. Årets vinter landet på over 300 millimeter, men det var desember som sørget for dette. Januar og februar ble relativt tørre.

Lite økning siden 1988, men nedbøren la seg på et høyere nivå i hele perioden
Kilde: MET

Fossen ga fra seg enorme mengder vann selv i kuldeperioden. En våt avslutning på januar var årsaken.

Den norske vinteren forsvinner, eller?
Uten at man dukker ned i detaljene, blir verken “ja” eller “nei” helt presist. Ofte presenteres vi for grafer basert på temperaturer målt eller beregnet over tiår og hundrevis av år. Den viser en klar trend til et mildere klima. Men klimaendringer er mer enn temperaturer. Riktignok er andre klimaendringer enn temperatur et produkt av endringer i temperaturen. Ting henger sammen. Snødekket har vært elendig til tider her i Mosseregionen de siste tjue årene, men vi glemmer fort at det er store variasjoner. Temperaturene gjorde et byks oppover på målerne rundt 1988 og ble liggende høyt siden. Men trenden er ikke stigende dersom vi ser på denne perioden isolert. Nedenfor ser vi faktaene på dette.

Isen la seg i Mossesundet. En tørr februar ga blank is og gode forhold for pilking

Sekstitallet var svært kaldt tiår og trekker snittet kraftig ned. Etter 1988 er trenden flat på et nytt nivå

Kilde: MET

God, gammeldags vinter i kanalen

På slutten av femtitallet startet mer detaljert beregning av snødekke i Moss. Vi ser at snødekket har vært dårlig de siste fem årene
Kilde: MET

Bastøferja stevner ut i fjorden på en av de siste snødagene i februar

Lang serie her i Moss. Fra 1897 ser vi her snødybder målt av brannkonstablene ved brannvakta. Vi ser at det er dårlig med store snømengder de siste årene, men gode og dårlige år går i tydelige sykluser, slik været alltid gjør uavhengig av klimaet.
Kilde: MET

Så var vinteren over. Den siste uka av februar ble våt og grå. Tele dypt i bakken ga gode kår for innsjøer på uvante plasser, som her på Mosseskogen 24. februar.

Globalt ble vinteren relativt kjølig
Det er alltid store kontraster globalt. Er det varmt ett sted, er det kaldt et annet. Kloden streber etter balanse. Ofte er det knyttet til trykksystemer. Bildet under viser globale temperaturer helt på slutten av februar. Som vi ser er Europa nå inne i varmlufta.

Jula varer helt til påske på Verket. Med sønnavær over kaldt vann, kom tåka til Moss

8,5 grader kaldere enn i fjor !

Mens fjoråret vartet opp med markblomster i januar, klinket årets til med jevn kulde, avbrutt av et voldsomt regnvær, før kulda snek seg tilbake. Sterk kulde kan det ikke sies å ha vært, men nok til at folk sperret opp øynene og mumlet noe om global oppvarming. For kulda preget tidvis flere områder av verden denne første januar-måned i nytt tiår (de lærde strides om det nye tiåret egentlig startet i fjor).

Mossefossen i fast form. Trolig den mest fotograferte attraksjonen i Moss i januar 2021

Mens barmark preget store deler av vinteren ifjor, som den varmeste målt i Norge, presset skyene ut rundt 5 centimeter snø til bakken denne januar.

Meteorologisk institutt (MET) melder på sin månedsoppsummering at “månedstemperaturen for hele landet 3,3 °C under den nye normalen, som er fra 1991 til 2020. Det gjør måneden til den kaldeste siden 2010. Relativt kaldest var det i Innlandet og Viken, der enkelte stasjoner hadde avvik på 8 til 10 °C under normalen. Noen få stasjoner i Troms og Finnmark hadde avvik på rundt 1 grad over normalen.”

Det ble også en tørr midtvinter i fedrelandet under ett, og MET forteller at “månedsnedbøren var 55 prosent av normalen, noe som gjør måneden til den tørreste siden 2010. Relativt tørrest var det i Nord-Norge, der en rekke stasjoner hadde under 10 prosent av den normale nedbøren. I Viken fikk et par stasjoner fra opp mot det dobbelte av normalen.“

Kanalparken

Østfold i fryseboksen
Hele fylket frøs ned i perioder. Likevel skal vi ikke lenger tilbake enn 2016 for å finne kaldere januar. Sist det var under tyve kuldegrader, skriver seg til 2010. Den gang var vi nede i - 23 her i Moss. I år landet vi på snaue 15 kuldegrader i byen, mens landområdene innover i fylket snek seg under tyve kalde.

Med nye månedsnormaler fra 2021, ble avviket større enn vi er vant med fra forrige normal.

Sjøbadet i ekstremt lavvann

Klimanormal - hva er det?

En klimanormal er et gjennomsnitt av været (for eksempel temperatur, nedbør eller vind) over en periode på tretti år. Klimanormaler brukes som referanse for å sammenligne endringer i klimaet, både fra tidligere perioder til i dag, og fra i dag til et beregnet framtidsklima. De kan også brukes til å sammenligne klimaet på forskjellige steder. I tillegg brukes de til å få kunnskap om hva som er dagens klima på et sted, slik at for eksempel infrastruktur kan tilpasses det typiske været der den bygges.
(met.no)

Nye klimanormaler
Klimanormalene strekker seg altså over tretti år. Det er verdens meteorologiorganisasjon (WMO) som bestemmer hvilke intervaller som skal benyttes, og etter hvilke kriterier disse skal brukes. Siden klimaet har endret seg raskest mellom fra 1990 til 2020, får vi litt rare sammenligningsgrunnlag. Avviket mellom målt temperatur og klimanormalen er betydelig mindre enn om vi hadde beholdt den gamle normalen. Det kan derfor se ut som om klimaet ikke endrer seg stort de neste årene bare ved å se på avviket. Dette vil imidlertid ikke endre på trenden.
Det jobbes nå med å utstede nye normaler hvert tiende år for å fange opp de raske endringene.

Legg merke til hvor i året de største endringene har slått ut. Utvilsomt vinterhalvåret! Legg merke til at vi mistet “vintermåneden” mars etter at månedsmiddel nå er over 0 grader. Desember er også i fare for å bli en høstmåned

Molbekk inviterte til skøyter, tross advarsler

Vinteren hardt rammet av oppvarmingen
Som vi ser av tallene under, er vinteren under press. Det er ellers verdt å merke seg at den strenge kulda er borte så og si i nitti prosent av årene tilbake til 1990. Ved å se på døgnverdiene, rammes vinteren hardest ved at minimumstemperaturene har steget mer enn maksimumstemperaturene. Det slår både ut på de ekstra kalde dagene og på nedbørsformen. Mer nedbør har kommet som regn, selv om det er unntak.

Rygge de siste 30 år i gjennomsnitt:

• Vinteren 2,3 grader varmere

• Våren 1,4 grader varmere

• Sommeren 0,9 grader varmere

• Høsten 1,2 grader varmere

• Året 1,5 grader varmere

Snøfattig og kald januar. Kald, men egentlig normal i forhold til vanlig vinter før 1990. Her fra Mosseelva mot Labukta

Temperaturutviklingen globalt målt i atmosfæren

Nedbørsfest og temperaturkalas

Christian Frederik vender ryggen til vannmassene som velter ut fra en flomstor Vansjø

Jeg trenger ikke dra til Bergen.
Og jeg sparer en del på det.
Jeg kan bare rope «Gå mann!»
Så høljer regnet ned.

-Lillebjørn Nilsen

Været eller ikke været
Komiker Herodes Falsk har en gang uttalt at vi “i Norge har vi mer vær enn vi har bruk for”. Vi hadde avgjort ikke behov for alt regnet som gavmildt ble sendt over blant andre mossingene denne høsten. Desember sto med stor styrke for nedbørens crescendo, som satte en “uslåelig” rekord i nedbørsbøtta. Året ble preget av en snøløs, rekordmild vinter. Sommeren ble ujevn, før høsten tok nytt grep om lavtrykkene og sendte dem innover land sør for Dovre. 2020 ble det sjette våteste året siden vaktstyrken på brannvakta startet nedbørsmålinger i 1895. En rekordmild vinter og ditto høst bidro til at vi opplevde tidenes høyeste årsmiddeltemperatur, hele 0,5 grader over forrige rekord fra 2014 her i distriktet !

Desember 2020 knuste nedbørsrekorden fra 1897 !
Mossedistriktet fikk over 400 prosent av normalen, noe vi tydelig kan se i terrenget og i Vansjø. Siden målingene startet på slutten av attenhundretallet, er dette den desidert våteste julemåneden mossingene har opplevd.

Desember ble våtest siste 125 år.

Kilde:MET

Vann, vann, vann

2020 var det 6. våteste året siden 1895.

Kilde:MET

En av de mildeste julemånedene
Håpet om en hvit desember svant fort utover i måneden. Bare helt på slutten ble det rimelig nær vinterlig, men ingen kulde. 8-9 dager inneholdt minusgrader, men plussgradene danket ut disse med stor margin. Sørøstlige vinder trakk med seg skyer innover Sør-Norge og dumpet regn i store mengder. Varm luft holder lettere på vann, så her samarbeidet de godt!

Østfolds byer og steder ble 4-5 grader varmere enn normalt

Kilde: MET

Gjennomvåt barmark innbød til uteliv ved Mossesundet

Ny lokal og nasjonal temperatur-rekord
Allerede i vinter tenkte jeg at 2020 ville sette ny årsrekord. Temperaturene var så høye i alle vintermånedene at det måtte et kuldeutbrudd til på slutten av året for å hindre førsteplassen. Kulda dukket aldri opp. Tvert i mot. November ble nest varmest siden målingene startet, og desember blant de fem varmeste. Dermed var 2020 på topp, 0,5 grader foran 2014. Det er MYE !

Østfold lå i snitt hele 3,2 grader over egen temperaturnormal. Se tallene under.

Tidenes varmeste år, dog siste 200 år.

Kilde: MET

Kanalparken i vårlig stemning en dag i desember 2020

Skiførets skrinne kår i Moss & omegn
Det har vært mange gode skiår i Moss, spesielt på seksti-tallet, men også mellom 1976 og 1987. Deler av nittitallet ble elendig, men det tok seg opp innimellom .
Siden 2014 har det skrantet en del, og temperaturene viser jo hvorfor.

Snødekket i Moss lider under klimaendringen

Kilde:MET

Dårlig skiføre på Mosseskogen desember 2020

Den strenge kulda har forsvunnet de siste tretti årene
Grafen under viser at de største endringene skjer i vinterhalvåret. Minimumstemperaturene er en god del høyere og maksimumstemperaturene er litt høyere. Derfor har klimaet blitt varmere der de fleste menneskene bor: På den nordlige halvkule. Endringen er ganske mye mindre på den sørlige halvkule.

Klima vist som månedsmidler over 85 år (Rygge + beregnede verdier for Rygge)

Kilde: MET

Moss julaften 2020

Grafen viser at vi har fått litt høyere maksimumstemperaturer siden femtitallet. Den viser at vi har fått betydelig mindre av kalde dager. Videre viser grafen at årsmiddeltemperaturen har steget ca 1,5 grad. Alle tre viser en utflating fra 2000 til 2020. Temperaturene stiger altså ikke lenger, men blir liggende på et høyt nivå.

Kilde:MET

Norge - ny rekord også her
Grafen viser at landet under ett fikk et nytt varmt år. Denne gangen ble det ny rekord.

Kilde: MET

Tyvetallet er innledet - hva ligger foran oss?
Korona. Karantene. Klimakrise. Kald krig.
Hva er vel bedre enn navnet Værne Kloster en varm dag i juni 2020 som en avslutning etter begrepsskyen med alle K’ene som ingen vil ha.

Området rundt Værne kloster (etablert rundt 1190)

Rekord glapp - rekord satt

Novemberlys på Alby. Landskapet svikter ikke sitt turfolk.

Lenge konkurrerte årets november med 2000 om å bli målehistoriens varmeste. Den siste uka ødela rekordløpet, men andreplassen ett tidel bak var solid nok. Med varme 6.1 grader på Rygge flyplass som månedsmiddel, fortsatte vekstsesongen helt inn i julemåneden. 2020 danket imidlertid ut 2000 med samme tidelen når vi ser høsten under ett. 2006 kunne vi ikke gjøre noe med, som fortsatt troner på toppen av tabellen som varmeste høst siden 1955. Vi stevner mot sikker årsrekord når fyrverkeriet skulle vært sendt opp nyttårsaften. 2020 kan nok greie seg fint uten feiring den siste dagen av et strevsomt år for folk og fe. Vi skal se av tallene at ikke alle påstander som settes på trykk i mediene er helt korrekte. En gjennomgang av offisielle nasjonale og lokale værdata gir et nyansert bilde av temperatur og nedbør.

Temperaturer for november i Østfold - ny maksimumsrekord
Ingen ny rekord for varm månedsmiddel i vårt distrikt, altså. Likevel ble det satt en ny rekord for Østlandet rett sør for Moss. Tomb i Råde hadde en fin sommerdag den 6. november, med spesielle 17.6 grader på det meste den dagen. Det er 2 grader varmere enn forrige rekord fra 1978. Dermed ny rekord for Østlandet! Varm luft fra sør, med innslag av føn, skapte de spesielle værforholdene. Øsaker i Sarpsborg knallet til med hele 18,6 grader, men her kan målingene ha blitt underkjent.

Konvensjonsgården lyser opp i en mørk november

Nedbør i november lokalt

Mossefossen gikk lenge for fullt etter en fuktig oktober

Umerkelig økning i nedbøren i november siden 1960

Ingen økning i høstnedbør i vårt distrikt

Innfartsveien til Moss

Stabil flat nedbørstrend for november

Albystranda

Nedbør i november nasjonalt

I Moss Avis leser vi at november og høsten blir våtere: Over tid har været i Sør-Norge blitt varmere og våtere. Vi som bor i Østfold må regne med å få mer regn i årene som kommer.

Tallene for november følger dette mønsteret. Månedsnedbøren for hele landet var 130 prosent av normalen. Årets november er den 9. våteste i novemberserien som går tilbake til 1900.

Påstanden er i beste fall unyansert. Se grafer under.

Nei, det blir ikke våtere om høsten…

Nedbøren har økt siden 1900. Etter at klimaendringene ble merkbare på gradestokken, økte også nedbøren. Nedbøren ser ut til å ha stabilisert seg og på vei ned det siste tiåret fra et høyt nivå tiåret tidligere.

Ingen grunn til å påstå at det blir våtere i Norge. Det er allerede vått, men ingen trend mot enda våtere klima. Det er store årvisse forskjeller. Sjekk ut 2010 og 2011 !

Foreløpig stabilt vått i Norge, men ikke våtere trend
Kilde MET

På vei til Bredebukt

…men høsten blir heller ikke varmere
Moss Avis skriver i sin ingress at “Temperaturene varierer, men jevnt over blir høstene stadig varmere.” Det stemmer heller ikke. Se graf under.

Ikke varmere høst i Norge. Den ligger imidlertid på et høyere nivå enn for hundre år siden.

Et håp om hvit jul er ikke ute tross tidenes varmeste år. Her fra skogen rundt Molbekk, ikledd rim på en sjelden kald dag

2020 vil bli nytt rekordår…
…dersom trenden i værlaget fortsetter til nyttår. En ekstrem mild vinter (også rekord) la grunnlaget for den kommende årsrekorden i vårt distrikt. En mild høst feier all tvil til side. Det er bare én måte å unngå ny rekord på: en kuldebølge som senker temperaturen for desember til - 3 grader i gjennomsnitt. Det vil ikke skje, men illustreres i tabellen under.

- 3 grader i snitt må til for at det IKKE skal bli ny årsrekord i 2020
Kilde: MET

2020 troner på toppen etter 11 måneder av året
Kilde: MET

Global temperatur
Til slutt en liten kikk på temperaturtrenden i verden

En samling av målinger både på land og oppe i atmosfæren

Snart snur sola på vei inn i jula

Regn, strålende sol, regn

Ikke vindpust i Vansjø, innerst ved Eika

Oktober 2020: Omskiftelig vær, med en tanke for våt tildragelse! Oktober brukte hele værskalaen fra fulle regnmålere og 18 meter per sekund til raus sol.

Oktober er faktisk en måned som ikke har endret seg vesentlig de siste 15 årene temperaturmessig her i vårt distrikt. Heller ikke på nedbørsfronten skiller oktober seg spesielt ut, tross endringer i klimaet for øvrig. Sola bet seg fast en hel uke midt i måneden, med regnfylte dager foran og bak. For vått ble det. Med 50 prosent mer nedbør enn normalen, er vi godt forsynt med vann. Marka er vassjuk, og med til dels høye temperaturer langt inn i november, stopper heller ikke soppdannelse på vegetasjonen. Husveggene våre er heller ikke begeistret.

Østfold nærmer temperaturrekord
Med lite tegn til kulde fra Arktis, skrider vi fram mot en ny toppnotering med tanke på årsmiddeltemperatur. Vi kniver med 1990 og 2014, og bare en større omlegging i atmosfæren kan hindre at 2020 tar førsteplassen. 2020 har vært et varmt år, hvor spesielt vinteren ble rødfarget på temperaturskalaen. Typisk nok endte juli helt i andre enden, hvor strendene ble tømt for folk.

Få kuldegrader har dukket opp på måleren på Mosseskogen så langt i år

Østfold i tall

Knallvær med utsyn fra Værlegata mot havna

Temperatur- og nedbørstrend for mossedistriktet

Ingen signifikant endring på 70 år

Kilde: Rygge/MET

Ingen signifikant endring på 70 år

Kilde: Rygge/MET

Fra Blåbæråsen mot Verket i nordøst

Temperaturutviklingen siste 70 år for de ti første månedene i året

Tabellen viser perioden januar-oktober. Som vi ser av den og grafen under, er det en overrepresentasjon av år etter 2000. Men det har flatet noe ut, selv om 2020 skulle gå seirende ut på tabellen. Vi ligger gjerne 2 grader over normalen for 1961-90.

Topp 30 viser tall fra Rygge siden 1934

Kilde:Rygge/MET

Sjekk den blå linjen. Den viser at temperaturene stiger spesielt fra 1990

Kilde:Rygge/MET

På hell, men jorbærsesongen varte til 1. november!
Foto fra Moss 25.10.20

Globalt varmt år

2020 ender trolig på tabell-toppen hos noe værsentere. Temperaturene måles både på land, til sjøs og i atmosfæren. Det spriker litt, men det er enighet om en generell, global oppvarming siden 1950.

UAH måler temperaturen i atmosfæren, som vist under. + 0.54 grader er avviket over snittet av perioden 1981-2010.

UAH, USA

Oslofjorden

På vei inn i november 2020

Figuren nedenfor viser såkalte anomalier (avvik fra normalen). Altså ikke faktisk temperatur. Kartet ser glødende ut.

Kartene viser for øvrig et øyeblikksbilde 9. november 2020.

Avvik fra normalen 1979-2000 9.11.2020

Fargene på kartet over gir et skremmende inntrykk. Men. Det er et men. Se kartet med farger for faktiske temperaturer. Fortsatt er Antarktis og Arktis fryktelige kalde steder, tross klimaendringer.

Faktisk temperatur i verden 9.11.2020

Brannvakta i Moss

Grå dager

Oslofjorden sett mot Bastøy i sør som treffes av en regnbyge

Kun fire dager med “pent vær”, et dager par med ålreit vær, og en bunke dager med utholdende skydekke, ble beholdningen i oppstarten av høsten. Det meste av regnet kom i løpet av et par døgn. Veldig våt ble den første høstmåneden aldri. Dessuten ble den mild, og sørget for en komfortabel overgang fra en varm august. Årets første ni måneder troner på toppen av statistikkene som i sum de varmeste siden “tidenes morgen” - eller 1955 i våre tabeller. Trolig må vi tilbake til den gang forfedrene våre gravde ned båter i Tune.

Typisk skydekke for denne måneden ved Glassverket

Østfold var varm
Gamlefylket sto sammen også temperaturmessig denne grå september. Noe ujevn nedbørsfordeling, men temperaturene lå godt over normalen alle plasser., viser oversikten under.

Store avvik fra normalen gjorde september til en behagelig måned

Jordbærene gir seg ikke i år. Trolig varer de til november om temperaturene snart ikke går ned!

Utviklingen av september som måned i Moss
På totusentallet gjorde temperaturene en byks oppover og sørget for at sommeren ble forlenget. Trenden har flatet noe ut, med visse svingninger. Svingningene på nedbørsfronten var større, med en kraftig økning de siste ti årene, som grafene under viser.

Kilde: Eystein Simonsen, privat stasjon

Kilde: Eystein Simonsen, privat stasjon

Innseilingen til Moss en vakker septemberdag

2020 kan bli varmeste år siden starten på målingene lokalt og globalt
Vi stevner mot et varmt år på kloden. For tiden er det varmt både i Arktis og i Sør-Amerika. Ikke minst har vi det lunkent her på berget, også, dokumentert med fønvind levert østfra til det vestlige Norge. Grafikken under viser hvordan det ser ut per 1. oktober globalt og her hos oss i Østfold.

2020 topper lista over varmeste 9 måneder i måleserien på Rygge

Kilde: MET

Klodens overflatetemperatur ligger godt over normalen.

Trangen til båtliv krever ikke alltid tilgang til egen båt

August overrasket

Badelivet ble restartet noen dager ut i august og varte i fjorten dager

Sommeren er over for i år, men det trodde vi jammen meg i juli, også. Noen fant den presumtivt varmeste måneden hustrig og deprimerende, mens andre tok et oppløftende magedrag av den frisk lufta som regn og kjølig vær bringer med seg. Uansett. Det ble rettferdig til slutt. August vartet opp med dagevis av badevær, og havet fulgte opp med badekar-temperaturer langt ut mot september. Men noen rekord ble det aldri, selv om mediene meldte om rekordtørr august. Som vi skal se lenger ned her, var vi et stykke unna akkurat det.

Tørt, men ikke rekord
Vi må tilbake til 1995 for å danke ut årets tørre august. August kan være relativt våt siden lavtrykkene fra Newfoundland reiser over Atlanteren når vi nærmer oss høsten. I år etablerte det seg et høytrykk over våre områder, noe overraskende. Det ble ingen rekord på nedbørsfronten, og morgendugget holdt liv i vegetasjonen.

Brannkonstablene ved Moss brannstasjon har målt nedbør og snødybde siden 1880-årene. Stasjonen lå i Vogts gate fram til 2004, men er senere etablert på Myra. Mediene fikk dermed bare med seg årene 2004-2020 når de meddelte at vi hadde ny minimumsrekord for nedbør i Moss. Tabellen som er vedlagt avkrefter det.

Sauene led ingen nød bak denne grinda. Her et parti fra Alby.

August ble varm
Tross beskjeden start på måneden, tok varmen seg kraftig opp. 13 dager over 23 grader viser med all tydelighet at august ER en sommermåned. På de offisielle stasjonene nådde vi nesten tropevarme den 18. Badevannet kom tilbake til nye høyder, med godt over tyve grader i siste halvdel av den siste sommermåneden.

August ble 1,5 til 2 grader varmere enn normalen for 1961-90 her i Østfold

Tross hete dager, bød naturen på vekster som påminner oss om at høsten er i anmarsj

Sommeren 2020
Mossesommeren er blitt litt våtere siden målingene startet på Rygge, men årets sommer ender på nedre halvdelen av regntabellen - med et lite underskudd av nedbør. Trenden fortsetter med varme somre sett i forhold til den såkalte normalen fra 1961-90. Det varmeste tiåret var perioen 2000-2009, mens 2010-2019 snek seg inn bak. Nærmest disse kommer trettiallet, som var varmt over hele kloden.

Sommertemperaturene ligger i snitt en grad høyere de siste tretti årene sammelignet med de foregående tretti årene her i Moss
Kilde: MET

Uslitelig motiv. Molbekk-tjernet

Årets første 8 måneder - ny rekord
2020 setter ny rekord for høy middeltemperatur siden målingene startet. Dette vil trolig også gjelde mange land i verden, men tallene er ikke klare så langt. Her i Moss er tallene tydelige og klare, selv om vi snakker om tideler. Dersom resten av årets måneder går ut med “normale” temperaturer, vil 2020 ende blant de fem år målt siden trettitallet her i fylket.

Årets første måneder har blitt varmere de siste tretti årene.
Kilde: MET

2020 truer fortsatt med å bli et rekordår!

Kilde:MET

Avling nummer to! Vi spiser fortsatt jordbær i skrivende stund

Brå badeslutt

Norgesferien burde vært lagt langt nord i årets juli dersom badevær står øverst på ønskelista. Nordlendingene fikk tildelt en god dose sol og varme, samt en kø av bobiler som konkurrerte med antall mygg. Juni hadde jo knallet til med eksepsjonelt sommervær i den første av tre sommermåneder for søringene, men intet tre vokser inn i værhimmelen.

Våt juli
Juli kontret med en av de kaldeste versjonen av seg selv, og badebuksene ble stedt til hvile. Regnet derimot hvilte ikke og ga fra seg betydelige mengder i regnbøtta. Ja, stedvis mellom 150-200 prosent av normalen. Da blir det vått. Men vi skal ikke overdrive for mye. Sommer i Norge er i utgangspunktet ikke av det varme slaget. Klimatisk forbedring har gjort oss bortskjemte med stadig høysommervarme.

Som vi ser av tabellen ble årets juli svært våt sett i 125 års perspektiv

Kilde: Moss brannstasjon/MET

Grafen viser helt jevn trend på nedbør i juli tross årets oppsving

Kilde: Moss brannstasjon/MET

Morellene smakte utsøkt, tross alt regnet

Relativt kjølig
- Juli ble kald i hele landet med 0,6 grader under normalen, men var særlig kald på Østlandet og i Agder. 23 stasjoner målte sin laveste juli-temperatur noensinne, hovedsakelig i Innlandet, Viken og Vestland. Det ble dessuten satt 39 juli-rekorder for laveste gjennomsnittstemperatur, alle i Sør-Norge, skriver klimaforsker Jostein Mamen på met.no.
I vårt distrikt må vi tilbake til 1979 for å finne like kald julimåned.

Kald sommermåned
Kilde: Rygge/MET

Gamlefylket Østfold ble også kjølig og våt
Mossingene fikk bare et lite knippe plussgrader over tyve denne julimåneden. Juni og juli byttet på en måte plass i år. Med 9 dager over 20 grader og ingen over 25, må vi bare vente på varslet hetebølge kommende helg. Fylket ellers avvek ikke veldig fra Moss, så elendigheten var jevnt fordelt. Noen av oss er dog tilfreds med god nattesøvn og ser helst at tropenetter har fast tilhold i nettopp - tropene!

Været nasjonalt
De beste sommerdagene ble grovt forfordelt, og med bobilen fant du dem nord for Trøndelag. På et tidspunkt var Svalbard varmere enn Moss. En 4 dagers hetebølge bragte temperaturene på øya over 21 grader!
- Mandag 27.7. var det varmere i Longyearbyen med den nye absolutte varmerekorden gjennom 105 år, 21,4 grader, mens Oslo-Blindern nådde 20,8 grader, skriver nestor innenfor værstatistikk Bernt Lie på sin hjemmeside Vær og Vind.
Fra offisielt hold på Blindern oppsummeres juli som en måned med kontraster mellom landselene:

• Månedstemperaturen for hele landet lå 0,6 °C under normalen. Relativt kaldest var det på Østlandet og i fjellet i Sør-Norge med avvik på 1,5-2,5 °C under normalen. Det ble satt fylkeskulderekorder i Rogaland og Innlandet. Relativt varmest var det i Nord-Norge med avvik på 1-2 °C over normalen. Månedsnedbøren var 140 % av normalen. Måneden er den 6. våteste som er registrert i en serie som går tilbake til 1900. Relativt våtest var det i Rogaland og Agder med 250 til over 300 % av normalen. Relativt tørrest var det i Nordland, der enkelte stasjoner fikk omkring 50 % av den normale nedbøren

Global temperatur stabil
Det var ikke de store utslagene under årets juli. Skogbranner herjer på et begrenset område i California. Trolig er dette påsatte branner. Ellers varmt og godt i Sibir på grunn av lite snø i vinter og dermed varmere landområde enn normalt. Isforholdene er også innvirkende. Det er for øvrig relativt kaldt i Antarktis, men så er det også vinter på den sørlige halvkule.

Ferien er over for noen
Det ble Norgesferie for majoriteten av både mossinger og landsmenn. Bobilkø og godt besøkte utfartssteder preget juli-ferien. Skribenten trakk til fjells i perioder og nøt utsikten der den fantes.

Vakkert er landet på Norgesferie. Parti fra Rapuren 1284 moh i Skafså. Setesdalsheiene i Valle i synsranden.

Det gikk hett for seg !

Værne kloster, Rygge. Tross heten sto åkrene i flott skrud

I skrivende stund flyr skyene over himmelen . Et friskt drag fra nord har avløst nattens regnvær. Mer er i vente. Kontrasten til dager med hete i juni kunne knapt vært større. Fra å vri oss i sengene, gispende etter frisk luft, må noen hente tilbake dynene fra i vinter. Nettene har bydd på frost på utsatte steder og snøen har lavet ned i høyfjellet. Juni krever likevel oppmerksomhet. Den varmeste juni i store deler av Sør-Norge siden 1889 er et faktum.

Rekordhøy månedsmiddel for Rygge
Tallenes tale er klar: Vi har ikke opplevd varmere juni de siste åtti-nitti årene. Vi vet at 1889 hadde en rekordvarm juni, men vi har bare usikre tall fra Oslo.

Vis full størrelse

Rekord!

Kilde: Rygge/MET

Moss en varm junikveld, sett fra Røysåsen

Juni 2020 ble ikke bare rekordvarm. Den seilte inn på en pen tiende plass i historiebøkene i sjangeren for “mye regn”

Kilde: Rygge/MET

I sum fuktig
Fire svært våte døgn sørget for at juni fikk 85 % mer regn enn normalen. Et betydelig bidrag til jordsmonnet når heten la seg over distriktet vårt. Sommeregn domineres ofte av bygepreget nedbør, med store lokale variasjoner. Som et tydelig eksempel på det, var uværet som på noen minutter ødela den flotte alléen på Røed Gård (se faksimile fra Moss Avis under). Trærne er gamle og ble røsket opp med røttene, men resultatet tyder likevel på store krefter. Gårdeier Mamen målte 35 mm i løpet av en halv time. En kilometer lenger nord var det knapt en dråpe i lufta. Torden fulgte uværet.

Varmt i store deler av Sør-Norge
Det bygget seg opp varme over store deler av Skandinavia i den første bølgen som dukket opp rundt den 11. Trøndelag opplevde nok den verste varmen på indre strøk og satte et knippe med rekorder. Noen rekorder er imidlertid satt på stasjoner som er for unge til å vekke oppsikt. Den andre bølgen kom etter et kjært helgeopphold.
Etter noen dager ble også nettene varme, og tropenettene gjorde sitt inntog på fyrene i hele landet. Færder fyr ligger ofte an til å vinne kampen om fleste netter med minimumstemperaturer over 20 grader. 190 netter er sanket av fyret siden 1896. I Østfold nærmet vi oss 3.5 grader varmere juni enn normalen fra 1961-90 (se tabell under). Vi ser at “vår” stasjon på Huggenes knivet om å være varmeste sted i det gamle fylket med 31.2 grader !

Sommerens mest romantiske bær - markjordbæret, modnet raskt og ble like raskt fortært

Klimatrenden for første halvår
Siden 1988 har klimaet endret seg i Norge. Etter en rekordkald vinter i 1987, skjedde det ting i atmosfæren. Vinteren etter ble mild og våt. Så kom 1989 og 1990 og feide alle gamle rekorder av banen. Siden den gang har klimaet etablert seg med temperaturer 1 til 2 grader over normalen. Økt innslag av værtyper som låses over lang tid, er ett av kjennetegnene på “det nye klimaet”.
Årets vinter ble rekordmild og gir et samlet halvt år som stevner mot ny årsrekord dersom månedene foran oss ikke avviker negativt.
Halvparten av 30 varmeste år i perioden 1934-2020 gjelder årene fra 2000 (se under).

2020 truer med å toppe tabellen ved årsslutt

Kilde: MET

Klimaet er endret, men bøndene henger stort sett med på endringene. 2018 var et unntak, men 2020 kan bli nok et kronår etter 2019. Her fra områdene rundt Værne kloster.

Global temperatur
Forskerne frykter at 2020 skal bli nok et rekordår. Seneste låsing av værtype oppsto i det russiske arktisk - Sibir. Lite snø og høye temperaturer over måneder har skapt frykt for smelting av tundra (frosset mark) over store områder. Det påvirker naturlig nok alt som står oppå, men kan også skape utgassing av metan. Likevel balanseres global middeltemperatur av nedkjøling av andre områder på kloden. Under ses satelittdata fra UAH/Roy Spencer i USA.

Tilbake til Moss
Utsiktene til strandvær er dårlige framover. Trøsten er at plenene forblir grønne og folk får sove om natta. Været er typisk for en norsk sommer, men jeg har hørt nyss om at august kan bli bra…

Kald mai i Norge - normalt på Østlandet

På landsbasis opplevde vi en mai som var kjøligere enn normalen, men ikke på deler av Østlandet. Her landet vi akkurat på normalen eller en smule under. I Mossedistriktet fikk samme månedsmiddel som i fjor. Så langt i år ligger vi an til et rekordmildt år, men avhenger av at resten av året følger det nye klimaet.

Trend mot varmt år
Rekordvarm vinter og mild start på våren overkjører en kjølig avslutning på de fem første månedene.

17. mai på Konvensjonsgården

Tall fra Rygge viser at 2020 ligger an til å komme høyt opp på lista over varme år.
Kilde: MET

Noen få solrike dager frydet insektene. Skyer preget mange av maidagene, men sola hadde sine øyeblikk som her.

Mai har også blitt varmere siden 1955
Det er bare juni som ikke har blitt varmere siden femtitallet. Mai har som alle andre vårmåneder blitt en god del varmere på 70 år. Se grafen under.

Epleblomst. I fjor døde masse epleblomster under frostnettene over store deler av Sør-Norge. Også her i vårt distrikt fikk bøndene merke bortfall av epler og inntekter. I år derimot overlevde blomstene maikulda.

Våren har blitt varmere
Mild vinter ble etterfulgt av en mild vår. 2020 seilte inn på topp ti, noen tideler bak 2019. Samlet for de siste 70 årene har våren på Østlandet blitt et par grader varmere. Grafen under viser det store bildet.

Byparken i Moss

Mai 2020 ble imidlertid helt normal på Østlandet
I vårt distrikt landet gjorde årets siste vårmåned lite av seg værmessig. Tallene under er fra Østfold.

Jeg har observert flere biller i år enn tidligere. Det kan være tilfeldig, men disse to ga blaffen i mine observasjoner…

Solrike dager

Nok en tørr april er tilbakelagt. En snøløs vinter har gitt gode vilkår for uttørking av lyngen. Selve vinteren ble femti prosent våtere enn normalen her i vårt distrikt, så marka for øvrig er ikke spesielt tørr. Regnvær på slutten av måneden gjorde at både brannvesen og befolkning kunne puste lettet ut. Skog- og lyngbranner har skapt utfordringer de siste årene.

Tidlig på’n i Mossesundet

April ble varm

Kilde: MET/Odd Kjærnsrød/Eystein Simonsen

Medieoppslag om at april blir varmere og varmere har preget overskriftene de siste dagene av april. I lenger perspektiv er dette korrekt, men de siste 15 årene har det flatet ut på et høyt nivå. Det er også større utslag mellom kalde og varme aprilmåneder de siste årene.

Grafen viser at april sjelden har vært kjøligere enn normalen de siste femten årene her i Moss, men ligger stabilt 2 grader over normalen i snitt

Blåveisen kom tidlig og varte lenge

Fryktelige kalde aprilmåneder første halvdel av 1800-tallet
Meteorologisk institutt (MET) har satt sammen tre serier fra ulike stasjoner i Oslo. Vi får da et fint innblikk i utviklingen for april i hovestaden. Oslo og Rygge tåler en sammenligning, så forskjellene er ikke store trendmessig.

Oslo har lange observasjonsserier som viser utviklingen

Kilde: MET

Tall fra Oslo

Det var beinkalde april dager for over 180 år siden. Vesktsesongen starter når døgnmiddel er 5 grader eller mer. Vi kan forstå at mange utvandret fra Norge på denne tiden siden vekstsesongen var kortere i begge ender!

Kilde: MET

Svanene pynter opp Mossesundet en aprilsøndag

Nedbør i april
April er ikke bare blitt varmere, men trenden siste årene viser at nedbøren synker, tross økende trend siste 65 år. Tendensen kan skyldes mer høyttrykksvær og dermed både tørrere og varmere tendens.

April har blitt tørrere de siste årene i vårt distrikt

Kilde: MET

Mossekogen - fortsatt lange skygger, mens stiene er omkranset av hvitveis

Klimautviklingen første tertial 1934-2020
Som grafen viser tydelig, skjedde det en endring på slutten av åttitallet. Temperaturene steg opp til et nytt platå. Det er særlig årene 1989, 1990 og 2020 som skiller seg ut i denne perioden.

Det er store årvisse utslag, som vi ser av grafen.

Kilde: MET

Moss ligger vakkert til som siste utpost før Ytre Oslofjord. April er overgangen til sommer og det vises med bygeskyer som har dannet seg over land etter en lang solrik dag

Kraftig polarvirvel over Arktis i vinter
En bastant og kraftig polarvirvel ble liggende i ro over Arktis hele vinteren. Ozonlaget slo etterhvert sprekker og skapte et stort hull over nordområdene. I stratosfæren, som er atmosfærelaget over troposfæren (der været opptrer) skjedde det ting. Det ble målt rekordlave temperaturer i stratosfæren, som bidro til at ozon-nivåene ble redusert. Ozonlaget beskytter oss mot UV-stråling, men er også en del av klimasystemet.

Nå er både polarvirvelen brutt ned og ozonhullet tettet fordi sola bidrar med oppvarming.

Havet styrer mye
Det som i alle fall er godt forstått, er at endringer i havtemperaturene ett sted kan medføre avvikende vær et annet sted. Den globale, storstilte atmosfæriske sirkulasjonen påvirkes. Så når vi snakker om klimaendringer, forenkles budskapet veldig ved at endringer i temperaturene globalt brukes som “tegnet” på klimaendringer. Det er imidlertid noe mer sammensatt og vi opplever stadig vekk overraskende værfenomer over hele kloden utover endringer i temperaturene.

Akkurat nå er det rekordlave temperaturer i deler av Australia, ganske varmt over østlige Afrika, videre opp mot Spania og i vestlige deler av Asia.

Vår på en armlengdes avstand

Det meldes om tørke i Østfold. Det er med visse modifikasjoner. Skogen er fuktig, men gammel lyng skjuler en brannfare. Her fra skogen mellom Kongeveien og Lindbaugen

En høstlig vinter med barmark og blåveis i februar gled over i en relativt varm mars. Mars er gjerne vinterlig en stund før den slipper seg løs mot sommerhalvåret. I år var overgangen fra vinter umerkelig på mange måter, bortsett fra vårblomstene som gledet mange. Så ble verden infisert av et virus, og mange trakk innendørs, enten ved tvang eller selvpålagt.

Mars ble varmere og våtere enn normalen. Ingen dramatikk å spore. Skientusiastene hadde et lønnlig håp om ettervinter med snø, men den forble i fjellet. Og i nord ! Det er satt flere snørekorder i våre nordligste fylker. Her sørpå trolig rekord i barmark.

Vårmåneden mars har blitt varmere i Moss

Syrin - et varsel om sommer et stykke fram

Østfold strekker seg fra skjærgård til åser. Likevel ble årets mars varm helt inn i de dype skoger. Snøen så ingen noe til.

Infisert folk
Vårens første måned satte verden på hodet. Ekspertene fikk en renessanse. Regjeringer ble til tydelige maktpersoner. Sjelden har de vært mer ønsket av folket. Og vi trakk lydig innendørs når den usynlige fienden sto på dørterskelen og ville inn. Ute sto termometere og nedbørsmålere tilbake og gjorde jobben som før. Naturen og fuglene enset ikke det som sto på og gledet i alle fall noen av oss som turde springe på stiene. Dog ikke langt fra egen tomt.

Øde og stille by. Ferjene gikk. Parti fra Rødsåsen

Verden ble litt kjøligere i mars
Globalt ble mars betydelig kjøligere enn februar. Satelittmålinger viste et fall fra 0.76 grader ned til 0.48 grader over normalen for 1981-2010. Mange lurer på om den globale stansen i aktivitet på grunn av virusutbruddet har redusert CO2-utslippene og dermed påvirket klimaet. Det har det neppe. Trolig må all aktivitet stoppe så lenge at utslippene går i null eller i minus for å senke temperaturene. Det er ikke realistisk. Man tror at reduksjonen er på fattige 5 prosent. Luftkvaliteten derimot er formidabelt forbedret globalt.

Evig motiv: Molbekk

Vinterrekorden fra 88/89 pulverisert !

Stabilt “feilplasserte” trykksystemer skapte situasjonen bildet viser av vinteren 2020

Europa og deler av russisk Asia opplevde tidenes mildeste vintersesong siden målingene tok til. Trolig snakker vi om de siste 200 år. Værdataene må imidlertid først sankes inn fra alle verdenshjørner de neste ukene før vi kan konkludere. For Norges del vet vi allerede nå at mer enn halve Norge setter ny rekord. For Østlandets del knuses rekordene fra 1988/89 med rundt én grad !

Skuddårssnø hjalp ikke

Håpet om vinter hadde sluknet for lengst den 29. februar. Da kom snøen, trolig bare for å erte oss

Vintre på Rygge.

Kilde: MET

Februar ble kjøligere enn januar, men…
Tapre snøelskere måtte til slutt gi tapt for blomster på barmark og stadig grønnere gress. Det skues allerede mot neste vinter, selv om “alle” har ei hytte de kan reise til for å få ski under beina. Det ble nemlig nok snø over 500 meter over havflaten. Til dels MYE snø ! Steder nordpå har knapt sett så mye snø, spesielt på Finnmarksvidda som ofte er et kaldt og nedbørsfattig sted vinterstid. Blåveisen, derimot, viste seg neppe andre steder enn helt sørpå. Det får da være måte på!

Årets februar nådde faktisk ikke helt opp på toppen av tabellen, men nesten sju grader over normalen må kalles full nedsmelting av vår kaldeste måned.

1990 beholdt sin rekord på hele åtte - 8- grader over normalen hvis vi velger å bruke 1961-90 som sammenligningsgrunnlag.

Blåveisen kan man finne året rundt, unntatt om sommeren…her under Bjørnåsen mot vest 21. februar. Blåveisen kom allerede i januar i år!

I Moss har jeg sluppet unna stillongsen hele vinteren og tatt penskoa på jobb, selv i regnvær. Kalosjer har ennå ikke falt meg inn, men jeg registrerer at de finnes.

Busker på forskudd mens siste snøfall gjorde seg ferdig

Knoppene på enkelte busker brast i løpet av måneden og tjuvstartet dermed våren med god margin. Snodig å se grønne blader mens fuglene i salig forvirring synger av full hals som om vi var i april. Jeg er usikker på om alle tok seg bryet med å reise sørover i år. Fuglene, altså. Mange vil nok bli skremt av den rare vinteren, mens andre har kost seg med bare veier og brukt marka til turer man ellers ikke hadde tatt. Ikke alle er født med ski på beina.

Østfold februar 2020

Fuktig, mild vinter. Stadig påfyll av lavtrykk. Her ved Mossesundet en stormfull februardag i 2020

Østfold vinteren 2019/20

Trolig rekorder på alle stasjoner…

En vindfull lørdag sist i februar 2020, sett fra Bjørnåsen på Jeløy snaue 140 moh mot vest. Nes camping i forgrunnen

Vinteren 2020 - positivt avvik på 6.4 grader !

Knuste rekorden fra den varme vinteren 1988/89. En varm desember gjorde forskjellen. Tallene er fra Rygge.

Kilde: MET

Vinternedbøren har økt
Midlet over de siste 65 årene, har Rygge fått 50 millimeter ØKT nedbør i vintersesongen. Økt nedbør kan knyttes til økt lavtrykksvirksomhet og dermed høyere temperaturer. Den såkalte NAO har flere innslag av positive verdier i perioden og fenomenet korresponderer med mer vestavær.

Trenden for nedbøren er stigende.

Kilde: MET

Kjuke i snø

Vinteren 2019/2020: En tydelig topp i enden av grafen, der altså.

Kilde: MET

Albyskogen midt i januar 2020

Varme vintre i gamle dager
Mossingene er ikke veldig godt vant med stabile, snødype vintre. Heller ingen overraskelse at årets vinter glimret med sitt fravær. Årene fra 1971 til 1976 huskes av godt voksne sambygdinger som særdeles elendige vintre (subjektiv påstand). Tilbake på femtitallet ser vi også tendensen, dog ikke så gæli.

1966 - vinteren i andre enden av tabellen…
Hvorfor ikke mimre? Vinteren 1965/66 var TOLV grader kaldere enn 2019/20 ! I gjennomsnitt ! Og aldri har vi målt så mye snø i mossedistriktet. Brannvakta sto for målingene og kunne protokollføre over 1 meter snø. En rekord som står ennå.

Det snørike og kalde sekstitallet - i alle fall slik jeg husker det. Her i januar 1966 hvor skribenten er lastebilsjåfør og bror er hjelpemann. Vi fjerner snø fra bakgården i Høienhaldgaten. Nå er både snøen og bakgården borte.

Varme vintre i veldig gamle dager
Kikker vi enda lenger bakover i tid, ser vi at trettiårene var ganske milde. I England finnes det værobservasjoner og rekonstruksjoner tilbake til 1500-tallet som viser oppvarming som kan ligne den vi er inne i dag, dog oftest i sommerhalvåret. Årene mellom 1620 og 1660 var ganske varme.
Den moderne oppvarmingen greier vi ikke å finne motstykket til i instrumentelle data, trolig heller ikke i såkalte proxy-data (rekonstruerte data basert på endringer i årringer, iskjerner, dryppgrotter etc.) Vi vet at det var en lang, varm periode mellom 800 og 1200, spesielt i Europa. Her strides de lærde om omfanget.

Denne går som en farsott på internettet. En svensk versjon har også dukket opp. Dette er ikke en kilde vi kan stole på. Det betyr ikke at det er galt det som står der, men det oppgis ingen kilder til påstandene.

Vær kritisk til kilder
Når det oppstår store avvik og mediene slår på alle sine store trommer, raser det ofte i kommentarfeltene. Det brukes relativt mye energi på å motbevise medienes sensasjonsoppslag. Utfordringen er ofte et heller skrint faktagrunnlag for å møte påstandene høyt oppe på banen. Fakta er ikke alle gitt å besitte. Derfor gjør man lurt i å gå til sikre kilder før tastaturet tas fatt.

Epler og pærer etter vinteren 2020
Se for deg en fruktkurv. Oppi kurven ligger det frukt av alle slag. Det er appelsiner, epler, plommer, pærer og kanskje et par mer eksotiske slag. Det er fortsatt frukt. Men de ser ulike ut og smaker forskjellig. De har ulik tyngde og til og ulik virkning.
Analogien til været eller klimaet er om vi er litt velvillige ganske god når vi snakker om fakta. Skal vi kritisere påstander om at klimaet er blitt varmere må vi velge samme “frukt”. En kald vinter (“eple”) er ikke bevis for at global oppvarming (“pære”) ikke finnes. Ei heller er en varm vinter (“appelsin”) et bevis for global oppvarming (fortsatt “pære”). Alt tilhører gruppen atmosfære/”frukt”, men ulike forhold skaper “pæra” og de andre fruktslagene. Og analogien kan brukes videre, men det holder med c-vitaminer for denne gang!

Bloggavisen ukeavisa.no mener å ha funnet noen kilder til klippet du nettopp har sett på siden her. Bloggen viser ikke hvem som driver den eller hvem som skriver. Det gir næring til min medfødte skepsis.

Både redaksjoner og lesere må bidra til at debattnivået heves med tanke på hva vi påstår og kritiserer. Skal vi dissekere massemedienes utallige påstander om jordens undergang om ti år, anbefaler jeg leserne et selvpålagt studium i forkant (det ER faktisk feil at kloden går under om ti år; jfr IPCC og seriøse studier). Og da har jeg ikke en gang kommet inn på årsak og virkning. Det er en annen historie, men historien om at klimaet er varmere enn på 1000 år, er faktabasert. Du vil alltid finne enkelt-år de siste tusen år som matcher 2020, men trolig ikke en hel tretti års oppvarming.

“Klima” er et begrep som blant annet rommer tid:

Værdata samlet, kvalitetssikret og midlet over minst 30 år eller mer.

29. februar 2020. Snøklokkene får som fortjent: Snø !

Global temperatur per 1. mars 2020
En svak El Nino gis skylden for oppvarmingen siste månedene. Det finnes flere årsaksmodeller, som at jetstrømmene skaper stadig blokkeringer fordi farten har avtatt i styrke. I år fikk nordkalotten smake på en særdeles standhaftig varmebølge over tre måneder. Nordpolen derimot fikk en helt normal vinter i januar og februar.

CO2 får så klart hovedansvaret for den økte temperaturen, mens de naturlige variasjonene ligger i bunnen.

Kilde: drroyspencer.com (satelittmålinger) 1979-2020

Den lange høsten

Albyskogen midt i januar 2020

“Møkkavær” eller “Supert!”
Superlativene haglet i alle retninger etter en januar som abdiserte som “Kong vinter”. En varm desember indikerte at noe kunne skje utover vinteren. Avhengig av geografi og topografi, smallt midtvinteren til med april-temperaturer og grønne plener. Planter og trær pønsket sågar på å slippe seg løs tre måneder før egen bærekraft. Blåveisen er selvsagt på plass når vi ser sånne temperaturer! Hva skjer’a? Meteorologene ante at dette kunne skje når de så en stigende NAO (svingninger i trykk mellom Azorene og Island). Den positive NAO og en kraftig polvirvel sørger samlet for den vinteren vi ser utenfor vinduet.

Rekord på Rygge flystasjon
Det var lenge spenning knyttet til om januar 1989 kunne la seg slå på høyeste middeltemperatur. Det viste seg å bli lett match, tross snøvær på siste dag av årets januar. + 3.7 grader ble knust med hele 0.5 grader, noe som er en krevende øvelse for luftmassene! Den nye rekorden lyder altså på 4.2 grader, hele 8.3 grader over normalen! I Moss målte jeg noe kjøligere vær med + 3.8 grader, men trolig var også denne ny rekord (har ikke målinger å sammenligne med).

Rygge flystasjon 1955-2020 (Met.inst.)

Vinter noen få timer 5. januar

Rekord også for perioden desember og januar
Ikke nok med at januar var rekordvarm, men desember bidro til at vi aldri har målt så varm middel for de to månedene samlet. Grafen under bildet viser dette tydelig. Vi kan trolig regne oss tilbake 200 år og ikke finne noe lignende.

Jula ville ikke slippe taket på Verket. Det gjorde heller ikke høstværet

Så varm er vinteren hittil…

Rygge flystasjon 1955-2020 (Met.inst.)

Moderat nedbør
Januar ga ingen nye rekorder på andre klimafaktorer. Det regnet en del, med innslag av snø den 31. Det var derimot ganske vindfullt og stormfloen “Didrik” den 15. var truende, men fyren gjorde ikke nevneverdig hærverk i Moss og omegn. Verre var det vestpå, men nye nedbørsrekorder hele veien fra sør til nord.

“Didrik” møter “Årviken” natten mellom 14. og 15. januar

Klima blir fort tema
Etter en så mild vinter, helt uten snø, får både klimaaktivister og politikere vann på mølla. Noen forskere “presses” også av mediene til å uttale seg om klimaet framover. Vi vet mest om klimaet som var, og der kan statistikk hjelpe oss. Det ble sagt at slike vintre får vi flere av. Det samme ble sagt også for tretti år siden da vi opplevde lignende værlag. Grafen nedenfor viser at vintertemperaturene steg voldsomt fra rundt 1988, men har så flatet ut på et høyt nivå. Grafene viser dette tydelig.

Vintertemperaturene siste tretti år viser ingen økning i middelverdi, men ligger jevnt over 2 grader varmere enn normalen for 1961-90. Hva skjer neste vinter?

Fjordingen på Reier i fønvind og på barmark søndag den 12.

Desember mildere enn november. Oppsummering av år og tiår hjemme og ute

Et veldig vått, men moderat mildt år er historie. Faktisk ble 2019 så fuktig at året seiler inn på en femteplass for stasjonen på Rygge flyplass. Den ble for øvrig opprettet i 1955. Her i Moss målte jeg det våteste året siden 2000. En grå, nitrist høst gjorde utslaget med det fjerde fuktigste i sitt slag. Desember avsluttet væråret moderat vått, ganske grønt og svært mildt.

Artikkelen under inneholder mange grafer. Det er mye statistikk, men er viktig for å se utviklingen. Siste del tar for seg utviklingen både her hjemme og globalt. Jeg har ikke tatt inn alle aspekter av klimautviklingen, men fokusert på trender som folk fleste hører om. Ekstremvær er omstridt og fortjener egne artikler og kronikker. God lesning!

Østfold er vant med grønn jul
Først kan jeg ikke love at jeg ikke kommer til å blande Østfold og Viken i mine utlegninger om været som var. Det får bli som det blir!
Ikke mange østfoldinger leer på øyelokket av en grønn jul. Til det ligger Østfold for utsatt til for varmt sjøvann vestfra, som i sin tur bringer med seg varm luft innover et relativt flatt landskap. Når det først kommer snø, kommer det også mindre nedbør innover våre områder enn hos våre naboer på vestsiden av fjorden. En raskt utregning viser at vi årlig tildeles rundt 200 færre millimeter enn for eksempel vestfoldingene.

Fakta for Østfold desember 2019

Julestemning ble det likevel tross grønn jul, her fra Verket

Statistikk for desember i Moss

Som vi ser av trenden, ligger desember omtrent som vi har vært vant med siste femten årene

Året 2019 - moderat mildt og veldig vått
Året sett under ett endte på det jevne med tanke på temperaturene, men ble fryktelig vått. April ble varm og september ble dobbelt så våt som normalen. En liten hetebølge i juli varmet mossingene godt. Vi rundet 30 grader en av de siste dagene i juli. 7 dager over 25 grader er heller ikke verst.

Størst avvik på temperatursiden opplevde vi i februar. 4.3 grader OVER normalen, mens september ble søkk våt med 118 % mer regn enn normalen

Ved Vansjø med brannstasjonen rett rundt hjørnet.

Vintervær med snødekket mark i januar og februar tok pause fram mot midten av mars. Da kom vinteren tilbake med full styrke en ukes tid. Snøen var borte før april.

Våren er vakker, også i Moss. Etter en varm april hvor biene surret, slo mai tilbake med sludd og kjølig drag første del av måneden. Her Gernergården - Henrik Gerners (1781-1837) fabrikk og bolig pyntet en søndag tidlig i april.

Høysommer ved Molbekk. Sommeren i Østfold har blitt rundt 1 grad varmere siden 50-tallet, og årets sommer var intet unntak.

Parti fra Alby på en av de vakreste dagene denne høsten, søndag den 15. september, En tung og våt høst, men været glimtet til innimellom med blank himmel.

Ekstremer for Moss

Klimaet i Norge - hva skjer?
Klima er det temaet som trolig trumfer alle andre samtaleemner både nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke mulig å unngå en eller annen samtale hvor vi penses inn på temaet. I så fall må man være bosatt langt til skogs uten tilgang til en eller annen mottaker. Mye skrives og mye sies. Noen utsagn hører avgjort til kategorien skremselspropaganda, andre igjen er trakasserende. Debattklimaet er avgjort verre enn klodens eget klima ! Så hva med faktaene for Norge?

Klimautviklingen i grader for Norge, sakset fra met.no

Vi vet av tallmaterialet at 1988 står som et vendepunkt for klimaet i Norge. 30 år senere har temperaturene steget jevn opp mot 1 til 2 grader, mest i høyden og i innlandet. Imidlertid har temperaturene flatet noe ut fra år 2000 fram til i dag (se graf nedenfor)

Klimautviklingen i millimeter for Norge, sakset fra met.no

Med et varmere klima, dukker det mer skyer opp, En varmere atmosfære holder på mer nedbør og dumper det over land.

Grafen viser avvik fra normalen.

Tross klimaendringer, hvor temperaturene ofte kommer i fokus, viser tallene at det er lite økning i temperaturene i Norge dersom man ser totusentallet under ett. De ligger jevnt i overkant av 1 grad over normalen, men med årvisse store forskjeller. Det samme ses i England, der faktisk årene 2000-09 var varmere enn 2010-19.

Kilde: met.no

Lokalt ser vi dette bildet igjen for Rygge flystasjon. Etter mye stigning fra 1990 til 2000, flater temperaturene ut. Sågar synker temperaturene med 0.13 grader det siste tiåret.

Hva så med kloden?
Jeg lar leserne selv bedømme grafen. Det som er viktig å vite er at havet - ubestridt blant forskere - er den viktigste faktoren for temperaturstigningen for landområdene. Stiger temperaturene i havet, kommer landområdene etter. Oppvarmingen av havet skyldes i hovedsak direkte soloppvarming, sykluser i havstrømmer og opptak av varme fra atmosfæren. Havet lufter så varmen ut igjen, som trekker inn over land, litt forenklet sagt.

Satelittmålinger fra UAH i USA

Mørketid

Moss stasjon badet i novembervær

Med et kompakt skydekke, ispedd tåke, ebbet november ut som noe av det gråeste som er å oppdrive i historiebøkene. November ER tung, men årets utgave bød spesielt mye på seg selv som nitrist. Men vi snakker bare om været og ikke nødvendigvis om livet!

Det går an å riste av seg tungsinnet og nyte sjarmen selv ved tåke. Eller bare benke seg foran peisen og se på bilder fra en svunnen sommer.

Kaldere og våtere enn normalen
Det er ofte store variasjoner i både temperaturer og værlag gjennom en måned. I år overrasket snøen med tidlig ankomst, men forsvant før vi fikk på oss skia. 17 cm er heller ikke nok til å sette spor.

Opp og ned i november

Mossesundet i fart med Vy

Østfold fikk føling med en kjølig november

Vinterlig noen dager før vestaværet tok over og fjernet alle spor av snø, men kom tilbake på en kort visitt i slutten av måneden

Høsten 2019 i historisk perspektiv

Mossefossen er et yndet motiv også her på synop.no

Høsten har faktisk ikke blitt våtere, tross klimaendringer. Derimot har høsten blitt varmere, hvor september har sommerlignende temperaturer.

En flokk sidensvans holder sammen i mørketiden

Hva med tilstanden på kloden?

Nyhetene er spekket med klimastoff og helst med dystre utsikter for organismene på jorda. Fokuset går ofte på grafer som den under. Klimaendringene får ofte skylda for det meste som er galt. Det siste nå er at CO2 påvirker graviditet. Det som er helt sikkert, er at stadig nye oppdagelser om klimaet og dets påvirkning på folk og fe vil dukke opp fremover. Så vi får følge med!

The Met Office Hadley Centre for Climate Change: Klimainstitusjonen regnes som en av de beste i verden og beregner hver måned temperaturene på jordoverflaten basert på instrumentmålinger. Som vi ser så skjer det ikke all verdens med temperaturene etter år 2000. Det er voldsomme variasjoner. El Nino i 2015 vises tydelig, men er alltid forbigående.